Denne familien deler sine erfaringer om hvordan Barnas Plattform bidro til mindre utenforskap, flere vennskap og større trygghet hos deres sønn med autisme.
Hvordan livet hans var før oppstart av kurset
«Jeg har en sønn med autisme, og vi har brukt Barnas Plattform-verktøyene siden han var 8 år. Nå er han 16 år.
Han hadde ikke fått autismediagnosen da han gikk de første årene på barneskolen, men vi forstod at det var noe. Han var ofte utestengt av de andre elevene i klassen og fant ikke plassen sin. Han pleide å si at det føltes som om alle de andre barna hadde en oppskrift på hvordan man skulle være – en oppskrift han selv ikke hadde. Han skjønte ikke hvordan han skulle være sammen med de andre barna, og følte ofte at alt ble feil.
Han fikk mye kjeft, både fra skoleansatte og andre elever. Selvbildet hans var dårlig, og han kunne si negative ting om seg selv – at han var dum, slem og ikke fikk til ting. Vi fikk også tilbakemeldinger fra skolen om at han lå faglig bak. Han hadde vanskelig for å konsentrere seg, ville ofte ikke gjøre skolearbeid og kunne ha en atferd som provoserte andre for å få en reaksjon.
Han slet mye og gruet seg veldig til skolen. Han fikk rett og slett vondt i magen når han skulle dit. Det ble så vanskelig at jeg nesten ble fysisk dårlig av å sende ham på skolen. Som forelder kjenner man jo på at man gjør noe som ikke føles bra for barnet sitt.
Han var også svært opptatt av faste rutiner og at ting skulle gjøres på en bestemt måte. Hjemme fungerte dette greit fordi vi tilrettela mye for ham.
Kveldene var også krevende. Han kunne vandre rundt i timevis, og det kunne ta fire–fem timer å få ham til å sovne. Han sto opp mange ganger i løpet av natten, noe som gjorde ham veldig sliten både på skolen og i hverdagen generelt. Det var slik vi hadde det da vi startet med verktøyene.»
Bedre selvfølelse og sosial trygghet
«Selvfølelsen og selvtilliten endret seg ganske raskt. Det ble nesten som en slags omprogrammering. Han fikk et helt nytt syn på seg selv.
Vi opplevde også at væremåten hans overfor andre barn gradvis endret seg. Han ble flinkere til å ta kontakt og sto mer stødig i situasjoner hvor han opplevde avvisning. Tidligere kunne slike opplevelser ødelegge hele dagen hans, mens han nå håndterte dette på en helt annen måte.
Det var som om “De gode ordene” – et av Barnas Plattform-verktøyene – ble en slags bruksanvisning for ham. Verktøyet gjorde ham mer opptatt av å være en god venn, se andre og ta vare på dem. Han ble også flinkere til å si unnskyld dersom han hadde gjort noe dumt.
Dette betydde mye for ham sosialt, og i dag er han svært sosial. Jeg tror ikke det er mange som har fått så mye ros fra lærere som han har. De beskriver ham som inkluderende og sier at han er en person som andre elever oppsøker og ønsker å være sammen med.»
Autisme, utenforskap og vennskap
«Da selvfølelsen og selvtilliten gradvis kom på plass, skjedde det også store endringer sosialt.
Flere gutter har kommet til meg og sagt at han er deres beste venn. Det var veldig rørende å høre.
Han har hele tiden et nettverk rundt seg. Det var ikke dette vi så for oss da han var åtte år og etter hvert fikk diagnosen. Vi tenkte at dette kunne bli veldig vanskelig, kanskje med mobbing og skolebytte som resultat.
I dag oppsøker han andre mennesker på en helt annen måte. Jeg blir ofte overrasket når vi går ute sammen og han hilser på mennesker jeg ikke vet hvem er. Han har rett og slett fått større trygghet i møte med andre mennesker.»
Større faglig mestring og læringsglede
«Tidligere strevde sønnen vår mye med skolearbeidet.
Han gikk fra å si:
‘Jeg kan ingenting’, ‘Jeg skjønner ingenting’ og ‘Jeg er dum’ –
til å si:
‘Dette skjønner jeg’ og ‘Dette er jeg god på.’
Selvtilliten vokste gradvis, og etter hvert satt vi i møter med lærerne hvor de fortalte at han lå langt over gjennomsnittet faglig. På ungdomsskolen begynte han med matematikk på videregående nivå.
Flere lærere har sagt at han lærer svært raskt, at han tør å prøve å løse oppgaver og at han har en sterk evne til å sette seg inn i nye ting. Konsentrasjonen hans er også helt annerledes enn tidligere.
Nå går han på videregående, og ett av fagene hans er elektro. På et møte i høst fortalte læreren at han nesten ikke visste hva han skulle lære ham, fordi sønnen vår allerede koblet ting læreren selv ikke hadde koblet.
På skolen kaller de ham “assistenten”, fordi han setter seg så godt inn i stoffet at lærerne ofte ber ham hjelpe andre elever med å forstå oppgavene.
Det har skjedd en stor endring når det gjelder både læring, mestring og skoleglede.»
Avsluttende ord fra gutten selv
Gutten, som nå er 16 år, har godkjent at mor deler familiens erfaringer.
I forbindelse med intervjuet fortalte han også at han mener det er viktig at barn som føler seg utenfor eller annerledes får tilgang til verktøyene – slik at de kan få det bedre og oppleve større trygghet, selv om de kjenner seg litt annerledes enn andre.
👉 Les mer om vårt nettbaserte foreldrekurs
👉 Les mer om Barnas Plattform for nevrodivergente barn
👉 Les mer om forskning og rapporter
👉 Les fagartikkelen om Barnas Plattform i Tidsskrift for psykisk helsearbeid