Denne oppdateringen er basert på et videointervju med guttens mor høsten 2025. Hun forteller først hvordan sønnen deres hadde det da de startet å bruke verktøyene – og hvilke positive endringer som kom etter at selvfølelsen og selvtilliten gradvis ble styrket.
Hvordan hadde han det før dere startet?
«Jeg har en sønn med autisme, og vi har brukt Barnas Plattform-verktøyene siden han var 8 år. Nå er han 16 år.
Han hadde ikke fått Asperger-diagnosen da han gikk de første årene på barneskolen, men vi forstod at det var noe. Han var utestengt av de andre elevene i klassen og fant ikke plassen sin. Han pleide å si at han følte at alle de andre barna hadde en oppskrift på hvordan man skulle være – en oppskrift han selv ikke hadde. Han skjønte ikke hvordan han skulle være mot de andre. Han følte at alt ble feil og at han var slem.
Han fikk mye kjeft, både fra skoleansatte og fra andre elever. Han hadde et dårlig selvbilde og kunne si stygge ting om seg selv – at han var slem og dum, at han ikke forstod noe og ikke fikk til ting. Vi fikk også tilbakemelding fra skolen om at han lå faglig bak. Han klarte ikke å konsentrere seg, ville ikke gjøre arbeidet og kunne ha en atferd som provoserte andre – for å få en reaksjon.
Han slet mye og gruet seg veldig til skolen. Han fikk rett og slett vondt i magen når han skulle dit. Det ble så ille at jeg nesten ble fysisk dårlig av å sende ham på skolen. Man kjenner jo på at man gjør noe som ikke føles bra for barnet sitt.
Han var svært opptatt av faste rutiner og at ting skulle gjøres på en bestemt måte. Hjemme fungerte dette greit fordi vi la til rette for det.
Han slet også med å finne ro om kvelden. Han kunne vandre i timevis, og det kunne ta fire–fem timer å legge ham. Han sto opp mange ganger i løpet av natten. Dette gjorde ham veldig sliten på skolen og generelt i dårlig humør. Det var slik vi hadde det da vi startet med verktøyene.»
Hvilke endringer merket dere etter at dere begynte å bruke verktøyene?
«Selvfølelsen og selvtilliten endret seg ganske raskt. Det ble nesten som en slags omprogrammering. Han fikk et helt nytt syn på seg selv.
Han endret også væremåten sin overfor andre barn og ble flinkere til å ta kontakt. Han sto mer stødig i situasjoner der han ble avvist, og avvisning ødela ikke lenger hele dagen hans.
Det var som om de gode ordene – et av Barnas Plattform-verktøyene – ble en slags bruksanvisning for ham. De gjorde ham flinkere til å si unnskyld når han hadde gjort noe dumt, og mer opptatt av å være en god venn – å se de andre og ta vare på dem.
Han vokste veldig på dette, og i dag er han svært sosial. Jeg tror ikke det er mange som har fått så mye ros fra lærere som han har. De sier at han alltid er inkluderende, og at han er den som alle oppsøker og ønsker å være sammen med.»
Fra utenforskap til gode vennskap
Da selvfølelsen og selvtilliten kom på plass, skjedde det en stor sosial endring.
«Flere gutter har kommet til meg og sagt at han er deres beste venn. Det var veldig rørende å høre.
Han har hele tiden et nettverk rundt seg. Det var ikke det vi så for oss da han var åtte år og etter hvert fikk Asperger-diagnosen. Vi tenkte at dette kom til å bli veldig vanskelig – kanskje med mobbing og skolebytte som resultat.
Men han tar kontakt og oppsøker andre. Jeg blir ofte overrasket når vi går ute sammen og han hilser på folk jeg ikke vet hvem er. Han har rett og slett fått selvtillit til å være sosial og snakke med mennesker.»
En enorm faglig utvikling
Sønnen strevde tidligere med skolearbeidet.
«Det ble en stor endring. Han gikk fra å si: ‘Jeg kan ingenting’, ‘Jeg skjønner ingenting’ og ‘Jeg er dum’, til å si: ‘Dette skjønner jeg’ og ‘Dette er jeg god på.’
Selvtilliten vokste, og vi satt etter hvert i møter med lærerne hvor de sa at han lå langt over gjennomsnittet. På ungdomsskolen begynte han med matematikk på videregående nivå.
Flere lærere har sagt at han lærer utrolig raskt, at han tør å prøve å løse oppgaver, og at han har en sterk evne til å sette seg inn i nye ting. Konsentrasjonen hans er noe helt annet enn før – den gang klarte han jo ikke å fokusere.
Nå går han på videregående, og ett av fagene hans er elektro. På et møte i høst sa læreren at han nesten ikke visste hva han skulle lære ham, fordi han allerede koblet ting som læreren selv ikke hadde koblet!
De kaller ham ‘assistenten’ på skolen, fordi han setter seg så godt inn i stoffet at lærerene ofte ber ham hjelpe med å vise og forklare for de andre elevene.
Så det har virkelig skjedd en stor endring når det gjelder skolearbeidet!»
Avsluttende ord fra gutten selv
Gutten, nå 16 år, har godkjent at mor deler deres erfaringer.
I forbindelse med intervjuet har han også sagt at han mener det er viktig at alle barn som føler seg utenfor eller annerledes, får tilgang til verktøyene – slik at de kan få det bra, selv om de kjenner seg litt annerledes enn andre.