«Det er ingenting som gjør så vondt i et mamma- eller pappahjerte som å se at barnet ditt sliter med å finne seg til rette i den sosiale arenaen som vi voksne plasserer dem i. Det være seg barnehage, skole, SFO eller fritidsaktiviteter.
Vår sønn hadde vært en glad og livlig moroklump helt siden han var bitteliten. Alltid et smil på lur, nære vennskap i barnehagen og gode relasjoner til de voksne rundt seg. Jeg og mannen min snakket ofte om hvor heldige vi var som ikke trengte å bekymre oss for den lille vennen vår.
Så kom tiden da han skulle begynne på skolen. Vi var stolte og glade på hans og vår vegne, og vi hadde all grunn til å tro at den gode gutten vår skulle fortsette å være både livsglad, søkende og motivert. Han var også blitt storebror i mellomtiden, og han hadde jo vokst med oppgaven!
Dette fikk vi imidlertid raskt merke at ikke kom til å være tilfellet. Allerede etter kort tid på skolen merket vi en adferdsendring som uroet oss. Han var urolig i klassen, bråkte og støyet. De andre elevene trakk seg vekk i fra han, lærerne meldte om flere episoder hvor han ignorerte beskjeder og oppførte seg nærmest utidig.
Hjemme gråt han mye, han var sint og frustrert. Vi snakket med han, og vi forsøkte å hjelpe han, men det var som om ordene våre prellet av. Det vondeste var ikke tilbakemeldingene i seg selv, men det å se hvor dårlig han tenkte om seg selv. En kveld jeg lå ved siden av han og snakket, sa han: «Mamma, tenk om jeg bare kunne sovne i kveld, og ikke våkne igjen?» Det gikk kaldt nedover ryggen min, og jeg glemmer det aldri. Jeg visste ikke hva jeg skulle si til det lille hjertet den gangen, så jeg bare holdt han godt fast.
Dagene hjemme var preget av vår sønns nedstemthet, og våre voksnes bekymringer rundt han. Stemningen var trykket, og det ble veldig vanskelig å finne lyspunkter i dagen.
Heldigvis fikk vi vite om Barnas Plattform, og vi lærte oss de fire enkle verktøyene. Vi tok i bruk samtalen rundt middagsbordet umiddelbart. Denne er nå en fast aktivitet hjemme hos oss. Hvis vi voksne glemmer det av en dag, så setter barna det i gang. Dette er blitt et positivt lyspunkt i vår hverdag, som alle gleder seg over. Også når vi har middagsgjester tar vi runden rundt bordet, og gjestene våre liker det!
Massasjen tok vi også i bruk umiddelbart. Både bror og søster elsker denne stunden, og den hjelper oss til å sikre at både den lille og den store får ei stille stund med en av oss foreldre hver kveld. Det har styrket båndene til ungene våre. I tillegg er barna klare for søvn etter massasjen, og de sovner lett. Det er så godt!
De gode ordene fikk vi streve litt med. Vår sønn hadde så dårlig selvfølelse da vi begynte med Barnas Plattform, at han maktet ikke å høre på gode ord om seg selv. Han ble provosert av det. Vi ble enige med han om å spille dem av om natta, så det gjorde vi. Det har vi fortsatt med, og nå synes han det er veldig fint. Vi kan spørre han om morgenen: «Har du merket at du har hørt på de gode ordene i natt?» Og han svarer: «Jeg våknet ikke av det, men jeg merker det på meg». De gode ordene har gjort underverker for vår sønn. Vi ser en gutt som tåler mye mer, og er lettere å samtale med når han har hørt på ordene. Han kan fortsatt bli sint, men ikke like sint, og han setter heller ord på det han føler. Han har lettere for å be om unnskyldning dersom han har gjort noe ugreit, og dette gjør at konfliktene er nesten borte. Han ordner opp, og har fått seg mange venner. Han har besøk og er på besøk nesten hver dag. En godt likt gutt! Det varmer!
Med Barnas Plattform fikk vi en fantastisk mulighet til å påvirke familiens situasjon, og ikke minst vår sønns hverdag. Fra å være sint på oss, søster og verden for øvrig, er han igjen en glad gutt! Han tar selv initiativ til å skape de gode stundene for eksempel når han spør om å få lese for lillesøster når hun skal legge seg. Med innlevelse leser han «Den lille muldvarpen som ville vite hvem som hadde bæsjet på hodet hans» for henne, og hun elsker å lytte til han. Han har med andre ord begynt å gjøre positive ting for andre, og dette får han tilbake som positiv respons på seg selv, og at andre vil gjøre hyggelige ting for han. Selvfølelsen vokser og vokser, den kan ennå bli bedre, derfor er det så godt å se at han er på riktig vei igjen.
Verden har snudd seg tilbake til slik den var før den vonde tiden. Vi er blitt en styrket familie, og barna våre er styrket som selvstendige individer i møtet med hverdagens realiteter. Vi fortsetter å bruke verktøyene fremover <3 «