Ukens rørende tilbakemelding deles av kursleder Hanna Arnarsdottir i Buskerud.
Jeg er gift og vi har 3 gutter til sammen. En hver og en til felles.
Jeg vil fortelle om forholdet til min førstefødte, som jeg alltid har elsket over alt på denne jord! Jeg var alenemor med familien langt unna. Han gråt mye og jeg ble veldig sliten. Da han hadde fått tenner, begynte «kampene» våre. Morgen og kveld var det hyl-skriking, han ville ikke pusse tennene sine. Etter hvert ble det også «kamp» ved hver dusjing, middag, kveldsmat og legging. Forholdet vårt ble preget av konflikter – hvem skulle vinne «kampen»?
Jeg var veldig sliten og lei meg for hvordan forholdet vårt var. Jeg følte at jeg kjeftet mye og var mye sint og frustrert.
Tiden gikk og han begynte på skolen og vii fikk nye utfordringer: Hjemmelekser! Ny «kamp» hver dag.
Etter hvert begynte jeg å få meldinger fra læreren at han «passet» for mye på andre og var urolig. I tredje klasse fikk han en ny lærer og jeg fikk stadig meldinger om uro, forstyrrelser i klassen, at han lot seg avlede og ble med på mye tull og tøys. Jeg fikk en dag beskjed at han ikke kunne sitte ved siden av andre barn, siden han forstyrret så mye. Han ble satt alene oppe ved pulten hos læreren.
Jeg fikk klump i magen og følte med sønnen min, og tenkte på hvordan dette var for han? Å bli tilsidesatt og litt uglesett, hvordan ville han se på seg selv? Samtidig følte jeg meg hjelpeløs og visste ikke hvordan jeg skulle bidra.
For ca. 3 måneder siden ble jeg kjent med verktøyene i Barnas Plattform og startet umiddelbart å bruke dem. Samtidig satt sønnen min og jeg et mål om at han skulle jobbe mot å sitte sammen med andre barn og ikke være alene ved lærerens pult.
Han fikk spørsmål hver dag han kom hjem om hvordan dagen hadde vært og om han satt alene. Innen en uke begynte han å sitte sammen med andre og han sa «Mamma, nå er det sånn at jeg ikke må sitte alene og hvis det er sånn at jeg må sitte alene, så er det på grunn av at de andre forstyrrer!». YES, tenkte jeg!
Noen uker senere fikk jeg mail fra læreren hans hvor hun skrøt veldig av han, hun sa at han har blitt så flink og at det gikk veldig bra med han på skolen! Han forstyrret ikke mer.
I tillegg til uro har han hatt uttalevansker med r og har ikke vært så ivrig på å øve. Litt etter vi startet med verktøyene begynte r- en å rulle. Helt utrolig, sånn helt ut av det blå!
Jeg har sett gutten min vokse så utrolig mye på denne tiden og jeg føler det helt inn i hjertet mitt at nå har jeg fått forholdet til sønnen min som jeg har savnet. Vi har alltid vært veldig glad i hverandre, men nå har vi det så mye bedre sammen, og vi setter ord på de gode tingene hos hverandre.
Jeg har blitt mindre sint og frustrert og jeg klarer å holde meg roligere og det er få «kamper», hvis noen. Jeg anbefaler Barnas Plattform på det sterkeste, dette har bidratt til en veldig god relasjonsbygging for oss to!
Gutten min har det bedre, jeg har det bedre og vi til sammen har det veldig godt!
