ADHD

Fra vår gutt begynte i barnehagen, har dagene hans vært preget av mye utagering – mange ganger daglig. Utageringen viste seg i form av slag mot både andre barn, voksne og ulikt inventar. Det var ikke bare sinne som utløste denne atferden – det kunne like gjerne være andre typer følelser som gjorde at gutten vår slo.

Mor opplevde at han vokste opp med dårlig selvfølelse. I barnehagen sa han at han ville dø, fordi da kunne ikke de andre bli sinte på ham …

Da han kom hjem fra barnehagen, var han alltid utenfor toleransevinduet, og han «tente på alt». Han kunne også ta på seg skylden dersom noe skjedde – selv når han ikke var årsaken. Han var tydelig preget av å ha fått mye negativ tilbakemelding de første årene av livet sitt.

En stund før vi begynte med Barnas Plattform-verktøyene, hadde barnehagen tatt grep og startet et mer bevisst arbeid med å løfte frem hans gode egenskaper og perioder med god atferd.

Det er nå litt over fire måneder siden vi begynte å styrke hans selvfølelse og selvtillit hver dag hjemme – og det har skjedd en svært stor endring i livet hans.

Han er mye mer glad og harmonisk, og har begynt å si fine ting som:
«Du er den beste mammaen jeg har hatt i hele mitt liv!»

Han er tydelig selv glad for at utageringen er blitt så mye mindre, og har stolt uttalt:
«I dag har jeg bare slått én gang!» og «I dag har jeg ikke slått noen!»

Noe som er helt nytt, er at når han har blitt irritert på noen, har han kommet til foreldrene og snakket om det – i stedet for å slå.

Mor forteller at de nylig hadde en hel uke hjemme uten én eneste episode med utagering. Hun beskriver situasjonen deres som «natt og dag nå».

Gutten deler nesten hver dag noe fint som har skjedd i løpet av dagen, og hver kveld sovner han til de gode ordene.

Mor sier:
Legging var svært vanskelig tidligere. Vi måtte bruke kamera for å følge med på om han for eksempel var i ferd med å ødelegge en lampe eller lignende. Nå legger han seg ned og sovner rolig til de gode ordene. Det er helt andre kvelder hjemme hos oss nå.

Nå som gutten vår har fått det så mye bedre, er selvsagt også livene våre blitt mye enklere. Vi har mer overskudd til å håndtere situasjoner vi ikke forstår – i stedet for at vi er tom for energi.

For eksempel kom jeg inn på badet en dag, og da lå alt toalettpapiret utover gulvet. I stedet for å reagere med frustrasjon spurte jeg oppriktig: «Hvorfor har du gjort dette?»
Da svarte han:
«Jo, jeg har lyst til å få meg en kikkert!» (aka dorullen).

Avslutningsvis deler mor at gutten deres har to hjem, og at både mor og far innførte Barnas Plattform-verktøyene samtidig. Hun sier at de begge er veldig takknemlige for hvor enkelt det har vært å ta verktøyene i bruk – det tok ikke lang tid før disse ble en naturlig rutine i begge hjem.

«Vi fortsetter å bruke verktøyene, og vi har nå håp om at sønnen vår skal klare overgangen fra barnehage til skole på en god måte!»

Bakgrunn

Den viktigste årsaken til at vi meldte oss på kurset, var at sønnen vår over tid har hatt dystre og tunge tanker. I en lengre periode har han sagt at han bare vil dø.

Vi ønsker veldig sterkt å hjelpe han med dette, men har opplevd at det ikke er så lett å få hjelp til mental helse hos et barn med autismediagnose.

Det er også ofte vanskelig for ham å ikke gi opp når han opplever motgang i fritidsaktiviteter og i forbindelse med idrett. Vi opplever at han trenger mye trøst og støtte i slike situasjoner.

Sosialt kan han også ha det utfordrende. Vi har måttet melde fra om flere mobbesaker, da det har vært barn som har plaget ham. Heldigvis tar skolen dette alltid på alvor når vi gir beskjed. 

Etter cirka fire måneders bruk av verktøyene har han blitt veldig glad i å høre «de gode ordene». Han vil høre på dem hver kveld. Han har flere ganger ønsket å sovne med mobilen på brystet mens han lytter til disse. Han har begynt å si ting som «Jeg er en stor og flink gutt», eller «Jeg er ganske smart, jeg». Det har han aldri sagt før.

Vi har også sett at han har fått mer selvtillit til å vise frem hva han kan, og til å jobbe mot mål han setter seg.    

På skolen hans er det hvert år en «talentiade»-konkurranse hvor elevene kan vise frem sine talenter. Tidligere år har han ikke hatt interesse av å være med, men i år ville han delta som en av få i sin klasse. Han bestemte seg for å sette sammen en robot helt alene mens vi filmet det, og filmen ble kjempefin. Han var veldig stolt av den og innsatsen sin, og selv om han ikke vant var det fint for ham å få ros og anerkjennelse av de andre elevene i klassen. Det er gøy å se at han har fått selvtillit og stolthet av noe han har jobbet skikkelig med!

På idretten/fritidsaktiviteten han deltar i imponerer han nå også med å delta sammen med de andre i løpet av hele treningen, selv når han synes noe er tungt.

Det har også blitt rutine at vi under middagen sier hva som har vært det beste i løpet av dagen vår, og selv om det i starten var vanskelig, finner han nå alltid noe å trekke frem.

Han sier mye sjeldnere at han vil dø nå, som også i stor grad kan henge sammen med at mobbingen har sluttet, og at han har det bedre på skolen. Likevel har vi stor tro på at bl.a. «De gode ordene» er med på å gi ham en større trygghet og sikkerhet i seg selv.

Vi tror verktøyene har hjulpet ham til å ta noen tilsynelatende små, men viktige steg, som vi noterer oss med glede i hverdagen!